CRF

MANILAS VIRKELIGHET

Nesten hundrede tusen barn reker rundt i Metro Manilas gater.  Mange av disse har hverken familie eller hjem som venter på dem; andre vil ikke reise hjem på grunn av misbruk eller tragisk forsømmelse.  Disse barna er fra tre til sytten år gammel.  De våkner alene hver dag, glemt av et samfunn hvis ansvar det angivelig er å beskytte og oppfostre dem.  Overlevelse krever at de søker beskyttelsen i en gruppe, og ofte tyr de til tigging eller småkriminalitet for å skaffe seg mat og andre livsnødvendigheter. 

De rømmer virkeligheten og ensomheten ved å søke tilflukt i narkotika og stoffmisbruk.  Mange blir trukket inn i kriminelle syndikater hvor de blir utnyttet som tiggere, stofflangere og barneprostituerte.  Ingen barn ville frivillig valgt et slikt liv. Men vi som et samfunn kan ta et valg; å gi tilbake til barna det de ønsker seg mest, barndommen. Den er deres rett som barn.